Trampolizes blogg

Vi var på hyttetur igjen  forrige helg.  Vi benytta oss av det fine været, og fann veien opp til Bottemsætra. Utgangspunktet var hytta vår som er 550 moh.

Vi kosa oss, sjølv om sola ikke var framme heile tida. Passelig temperatur for en fjelltur.En liten time til bortover, og denne idyllen dukka opp:

Kvennåa

Skikkelig fin badekulp, om det berre var varmare i veret..

Koselig turfølge hadde eg òg

Min kjære <3

Mobilkameraet ble flittig brukt, og sjå her http://lappverk.blogspot.com/ kva eg fann! Vi såg ikkje så mange av desse, som då eg og du var på tur. Berre eitt levande, som styrta over vegen så fort at mobilkameraet ikkje klarte å fange det opp… Ellers var dei halvetne, eller som her; heilt flate. Det er lemenår i år

Flatt lemen

Ellers har eg “forska” litt på ulike visittkort. Her har nokon hatt bol midt i stien, spørs om det er ei lita skogsmus som har bodd her under snøen i vinter. Bildet lyg litt, for knartane var bitte  bittesmå.

Musebæsj, eller?

Spørs om den har havna i magen på den som la frå seg denne litt lenger oppe på stien:

Revebæsj?

Her var det sikkert reven som hadde vore ute på jakt, og kvittert med en kladeis. I fjor var det kyr på sætrane her, og dei hadde lagt frå seg denne

Ku

Dessuten var her ferske spor etter hjorten:

Ja, ja http://lappverk.blogspot.com/ , da var det meste av etterlatenskaper dokumentert. Når ikkje vi kom oss opp på sætrane på treningsleiren vår, slik at du fekk pirka i det med stavane dine, så får du ihvertfall sjå det her, nesten som på Barne-TV, Hvem har bæsja

Eg har også funne hjertesteinar, Lilleyam .

Hjertestein 1

Hjertestein 2

Eg fann berre to, men du er hjertelig (!) velkommen med kameraet ditt, så kan vi leite etter fleire. Med ditt øvde blikk finn vi sikkert mange

Vi fann tyte frå i fjor. Overvintra tyte er sikkert ikkje like god som den vi finn til hausten igjen.

Tyte frå i fjor

og naturens spiskammer forbereder seg på ein ny haust, blåbæra held på å knyte seg.

Blåbærlyng med kart

Tre med "oppovergrein"

Vi fann rare tre, som voks litt utover og litt bortover.

Så begynte vi på heimturen. Svarttjønna sett frå andre sida, no var isen vekke også.

Svarttjønna frå "baksida"

Slik var det her for berre tre veker sidan:

Svarttjønna

På tur heim

Tilbake på hytta

Vi hadde oss to turar opp på sætrane denne helga.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nehehei, jeg er ikke gravid, jeg skal få meg hund

Den er ikke en gang påbegynt, bare påtenkt. Vi har bestilt en bouvier.

Vi har fått andrevalget på tispe i det første av to planlagte kull. Begge kull kommer til sommeren, så til høsten får vi et nytt familiemedlem

Vi gleder oss og venter i spenning

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bloggtørken er over, mulig dette blir kun et lite drypp, men nå føler jeg for å skrive igjen.

Eg skal byrje eit nytt og betre liv, trur eg… Men ikkje i dag, for i dag skal eg ikkje gjera det slag… osv.
Har levd alt for lenge etter dette mottoet.

Jeg har en god del ekstra å bære på. Noen sier mer å ta i, mer å være glad i.. Javel, men jeg er ikke så veldig glad i at alt det ekstra hindrer meg i å være så aktiv som jeg ønsker. Jeg har i mange år slitt med å være “flat” og energiløs.
Noe må gjøres! Jeg har bestemt meg for en snuoperasjon. Jeg skal legge om kosten igjen. Jeg skal tilpasse et lavkarbo-kosthold til matintoleransen min, finne andre gode fettkilder enn meieriprodukter, planlegge måltider i uker om gangen. Jeg skal opp og ut! ned med vekta og opp med humøret og energinivå! Dette vil i hovedsak være tema farmover, å gjenoppta bloggingen vil forhåpentligvis motivere meg ytterligere. Jeg vil nok også skrive litt om andre ting og tang som opptar meg.

Jeg begynte i april i fjor på lavkarbo-kosthold. Dette virket bra vektmessig, selv om det fortsatt var mye mer som skulle av, MYE mer. Jeg gikk ned 11 kg totalt, i løpet av 7-8 mnd. Og det uten å trene noe særlig! Søtsuget forsvant, og det føltes bra. Det er utrolig mange bra blogger og forum på nettet om temaet, med gode oppskrifter og tips.
Men, energinivået steg ikke som forventet. Lenge skyldte jeg dette på sykdom og dødsfall i nær familie, og ny alvorlig sykdom i nær familie, noe som medførte en lang periode med store påkjenninger. Det hele ble toppet med en lekkasje i heimen rett før påske i fjor, noe som medførte utflytting i 5 måneder og stor-renovering av kjelleren.

Da energien lot vente på seg etter at ting begynte å normalisere seg, begynte jeg å se etter andre årsaker på lavt energinivå. Jeg fikk tatt en matintoleransetest, og fikk påvist matintoleranse: Fullt utslag på egg og alle melkeprodukter.

Lavkarbokostholdet bygger for en stor del på nettopp egg og melkeprodukter. En stor del av fettet jeg brukte, kom nettopp fra fløte, rømme og andre godsaker. For ikke å snakke om ost, jeg hadde smeltet ost i alle retter. Egg var løsningen når jeg skulle ha kjapp mat; omelett med diverse grønnsaker. Hjemmebakt proteinbrød med store mengder egg ble erstatningen for kjøpebrød.

I begynnelsen av desember bråstoppa jeg med lavkarboen, flippa ut i alle retninger, har ikke klart å leve etter det som intoleransetestene viste, spiser alt jeg kommer over… nesten, har hatt det slik siden begynnelsen av desember. Jeg har heldigvis ikke gått opp igjen alt jeg gikk ned, bare 3 kg opp, noe som undrer meg stort. Jeg er som en “støvsuger” i skapene mine. Søtsuget er tilbake og jeg spiser det jeg måtte ha lyst på, uten tanke for hva det inneholder…Magen er i ulage, energinivået er på lavmål, sover dårlig, humøret svinger og jeg er generelt ikke glad. Mastergraden jeg starta på i august, må jeg se langt etter, ihvertfall i denne omgang. Kanskje skal jeg starte på ny frisk til høsten.

Jeg er såvidt i gang med snuoperasjonen, har begynt et nytt oppdrag som treningskontakt, dette er like mye for å få meg selv opp av sofaen og i bevegelse Det er kjempekjekt, vi går turer ute når været tillater det, og vi trener styrke inne når det ikke er like fint vær. Vi har hatt et fantastisk vintervær i det siste, så vi har virkelig kost oss ute.

Dessuten har vi bestilt oss et nytt familiemedlem, en hund Vi måtte avlive den 15 år gamle katten vår før vinteren, og savnet et nytt dyr. Det blir en bouviertispe, den er påtenkt, men ikke “påbegynt”. Det blir parring i løpet av de nærmeste ukene. Kennelen jeg har kontaktet har planlagt to kull i år. Vi har andrevalget på tispe i det første kullet som kommer. Dette blir spennende, vi hadde hund for 25 år siden. En border collie.

Så vil det vise seg om alle gode forsetter holder, og om bloggingen fortsetter… Jeg har intensjoner om det ihvertfall.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sommerkonkurranse på Hobbyklubben: Jeg har svart på ukens spørsmål, og kan vinne strikkebok, og hvis jeg linker i bloggen min til denne adressen:

Vinn strikkeboka «Knitting Mochimochi»!

Hos strikkeoppskrift.com kan du nå vinne den nye amigurumi-boka «Knitting Mochimochi. Det eneste du trenger å gjøre er å svare på et enkelt spørsmål.

Delta hos strikkeoppskrift.com!

kan jeg vinne 10 lodd… Så da gjorde jeg det. Prøver vinnerlykken

Jeg har hatt vinnerlykke før. Utrent som få, deltok jeg en gang for maaaange år siden i et gateløp (!) Det var halvmaraton for sikkerhets skyld. Vi var en jentegjeng som reiste og deltok i klassen for mosjonister, og vi gikk hele vegen. Heldige meg vant en av de fineste premiene, uttrekt på startnummer, vel og merke… Jeg hadde heldigvis karet meg over målstreken, da navnet mitt ble oppropt. Jeg gikk fram, andpusten og rød, uten å ha løpt en meter, bare gått i fint driv…
Jeg hadde vunnet etpar rådyre herrejoggesko, så avanserte at det var ikke knyting på, men en pumpe som blåste opp noen innvendige lommer som gjorde at skoen satt godt på foten. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne oppsøke butikken for å få riktig størrelse. Da jeg kom dit, spurte jeg om jeg var nødt til å velge løpesko, det slapp jeg. Jeg kom ut derfra med et stort glis om munnen, en ny joggedress i god kvalitet og etpar sko til bruk i idrettshall i stedet.
Det hører med til historien at uka etter deltok samme jentegjeng på et nytt mosjonsløp, i hjembygda denne gang. Da jeg stod klar med sykkelen og skulle dra dit, sa mannen min: Denne gangen vil jeg ha meg ny joggedress. Og gjett hvem som vant en flott grilldress til? Også denne gangen uttrekt på startnummer… Jo jeg Desidert sist i mål, og rødest i kinnene av alle! Det var ikke fritt for at mine venninner, som faktisk hadde løpt litt, syntes at dette var i overkant av flaks, ble litt sure… Siden nektet de å ta meg med på løp der det kunne vinnes noe…